Alle i vannet! Lidun og Åse diskuterer metoder. Foto: Dag Roland

Bente tar kommandoen! Foto: Dag Roland

Åse demonstrerer cowboy inngang. Foto: Dag Roland

Kristian trener på inngang fra siden. Foto: Dag Roland

Endelig lunsj! Foto: Dag Roland

Kajakkrace med passasjer på bakdekk! Foto: Dag Roland

Malin fra Njord i aksjon. Foto: Dag Roland

Det er første helgen i oktober, og 140 padlere fra hele Norge har funnet veien til dette idylliske øyriket i vest, langt ute i havgapet utenfor Sunnfjord. Det som begynte som en uformell samling for Njords egne guider og instruktører i 2003, er med årene blitt høstens store padlefest for alle som vil være med.

Noen er kommet for å padle på tur, andre skal gå kurs i regi av Njord. Og med NPF Teknikkurs, NPF Aktivitetslederkurs, Njords eget Rockhopperkurs, og - for ikke å glemme BCU 4* trening og eksamen i regi av den erfarne ekspedisjonspadleren Olly Sanders fra Wales - er det nok å velge i.

Pedagogikk, treningslære og ansvar

Det er tidlig fredag morgen, og virvaret av padlere som har spist frokost sammen klumper seg i grupper og forsvinner hver til sitt. Selv finner jeg gruppen min med ni håpefulle fremtidige instruktører i det kurset åpnes med en introduksjon om pedagogikk, treningslære og ansvar. Det er Njord som arrangerer kurset, mens Thomas Pindard fra Padleforbundet er leid inn som hovedinstruktør.

Noen av kursdeltakerne har padlet i mange år og har solide egenferdigheter, andre har mindre erfaring. Mens kravet for å ta Aktivitetslederkurs er gjennomført Teknikkurs, skal du i tillegg til gode padleferdigheter ha både menneskekunnskap og personlighet til å takle oppgavene og ansvaret jobben fører med seg.

Og det er ingen selvfølge at alle de ni kursdeltakerne vil bestå kurset og få instruktørsertifikat.

Endelig på vannet

Noen timer senere er vi endelig på vannet, og finner ly for vind og vær mellom noen holmer. I det deltakerne venter spent på hvordan den praktiske delen av kurset skal gjennomføres får alle plutselig beskjed om å gå i vannet. Mens noen allerede plasker rundt ved siden av kajakken er det andre som nøler mens de fomler med spruttrekket.

"Hva er dette?" "Jeg er her for å lære å formidle - ikke for å trene på redning!"

Deltakerne får beskjed om å gå sammen i grupper og hjelpe hverandre opp av vannet. Det går tregt mens deltakerne diskuterer metoder og ikke helt blir enige. Etter hvert er alle oppe igjen i kajakkene, og venter spent på hva som skal skje nå. "Alle i vannet!"

Bekledning og utstyr

Etter noen timer med mye svømming klatrer en nå litt mer sammensveiset gjeng opp på en holme og spiser lunsj. Vi utveksler samtidig erfaringer fra formiddagens økt. Deltakerne har allerede fått nyttig erfaring både i å utføre kameratredning og å formidle forskjellige metoder.

"Men - ville dere - som instruktører - begynt et padlekurs i oktober med alle i vannet?" "Hvorfor" "Hvorfor ikke?"

Samtidig som deltakerne uunnværlig allerede har gjort seg tanker om hvordan det er selv å være elev, er de blitt mer bevisste på hva en instruktør selv må ha av bekledning og utstyr for å holde koken i pressede situasjoner.

Øvingsutvalg

Lunsjen avsluttes og deltakerne får i oppgave å hjelpe instruktørene på vannet fra den steinete og glatte holmen - med utgangspunkt i at instruktørene aldri har sittet i kajakk før. Jeg prøver ubemerket å stappe løkka til spruttrekket under cockpitkanten, og vurderer for meg selv om jeg skal gå rundt noen meter fra land. Klarer de å redde meg?

Jeg vet jeg er i gode hender når deltakerne umiddelbart stopper meg og viser hvor løkka til spruttrekket skal være og hvordan den skal brukes!

Fra lunsj på holmen bærer det ut i bølgene hvor gruppa øver på tauing, uhellshåndtering, kommunikasjon og formidling. Etter en solid økt med enda mer bading setter vi igjen kursen mot noen holmer i ly for vær og vind for å jobbe mer med forskjellige øvelser.

Det som i begynnelsen syntes som unødvendig egentrening fremstår nå som mer meningsfylt. Alle er forskjellige og lærer på forskjellige måter, og som instruktør må man ha et rikt øvingsutvalg for å sikre seg at man kan tilpasse opplæringen til den enkelte. Samtidig er det ikke nok at man selv behersker teknikkene - man må lære seg å formidle. Og det krever øving!

Teknikktrening er moro!

Lørdags morgen møtes vi på vannet. Det meste av badingen er unnagjort - deltakerne har alle bevist at de nå behersker det som skal til i så måte for å holde introkurs og nybegynnerkurs. I stedet jobber vi med å utvide repertoaret av øvelser, trene formidling, og finne måter å gjøre "kjedelig" teknikktrening moro.

Med litt fantasi fra instruktøren sin side kan selv slitsom trening i egenredning bli moro, og den enkelte nybegynner komme fra kurset med mestringsfølelse, fornyet selvtillit og tro på egne krefter!

Det blir likevel mye bading i dag også - men nå er det plutselig bare moro! Selv langt ute i havgapet i oktober!

Bestått eller ikke bestått?

Vi er en skikkelig sammensveiset gjeng som møtes på ettermiddagen for tilbakemelding på kurset. Noen av deltakerne har ennå ikke tatt teknikkurs og må gjøre det, men samtlige har vist gjennom to dager med hardt arbeid at de har det som skal til for å bli dyktige og ansvarsfulle instruktører.

Men det er ikke bare kursdeltakerne som får tilbakemelding. Thomas, Malin fra Njord og jeg selv må også tåle å høre hva vi gjør bra og hva vi kan bli bedre på. Og det er noe av det som virkelig er moro med dette. Du er aldri ferdig utlært, og har alltid noe nytt å lære!

Som instruktør er det viktig å huske at det gjelder vel så mye i møte med folk som aldri før har sittet i kajakk som i selskap med de som har padlet i mange år.

Dag Roland : 17. oktober 2006, 12:48 : © qajaq.no