Vitktig å gå på utsiden av bølgen på vei til ny surf. Foto: Petter Øverstad

Einar gir gass. Foto: Petter Øverstad

Her ute lever man! Foto: Petter Øverstad

Noe seig rulle... Foto: Petter Øverstad

Halvor ligger på flott surf. Foto: Petter Øverstad

Vindsekken reddet lunsjen. Det blir utrolig lunt og koselig inni her på kalde vindfulle dager. Foto: Halvor Torgersen

 Petter er nybegynner og regnet selv med at han ville gå rundt. Han hadde kledd på seg ekstra tøy under drakta på grunn av dette. Resten av gruppa var godt utstyrt og forberedt på redninger. Alle hadde for eksempel taueline, tørrdrakt, hansker og hette. Samt en del reserveutstyr og vindsekk. Temperaturen i vannet og lufta lå på 2-3 grader så nedkjølingseffekten var en vesentlig faktor å ta hensyn til.

Badingen begynner

Første delen av turen går veldig greit. Vi padler opp og ned i bølgene mot vinden. Det er skikkelig moro når en får le nede i bølgedalene og en kan skyte fart på baksiden av møtende bølger. Det går såpass greit at vi bestemmer oss for en åpen kryssing mot Søsterøyene. Planene blir raskt forandret da Petter går rundt omtrent i det øyeblikket han får været fra siden. Jeg fisker ham opp igjen og vi bestemmer oss for å padle tilbake mot utgangspunktet. Det betyr bølger bakfra og på skrå bakfra. Det blir noen redninger til, og det er helt tydelig at han sitter løst i båten. Setet er for stort og pedalene er for langt unna. Da blir det vanskelig å få det rette grepet på båten for å kontrollere den i bølgene.

Pause i vindsekk

Vi kommer oss på en måte tilbake til Lyngholmen rett utenfor Papperhavn. Jeg vurderte en stund om jeg skulle gi Petter støtte og fått Einar til å taue oss med vinden den siste biten, men nå gikk det mye bedre og Petter kom seg i land etter en del vingling i til dels vanskelig medsjø. Det så også ut som han instinktivt hadde lært seg lavt støttetak. Veldig bra. Dette er kanskje "learning the hard way", men Petter er veldig blid og synes det er moro med utfordringer. Jeg tenker for meg selv at med en slik innstilling blir læringskurven bratt og at det ikke er lenge før han kommer til å mestre sånne forhold med glans. Vi tar opp vindsekken og spiser niste og koser oss inni den lune sekken. Den blåser seg på en måte opp som en ballong i vinden og det er bare den som sitter med ryggen mot vinden som faktisk er nær duken.

Surfing

Mens vi sitter i sekken blåser det opp til stiv kuling. Fra øya ser vi en perfekt grunne for surfing på yttersiden og bestemmer oss for å teste denne. Siden rulling og svømming er veldig sannsynlig kler vi på oss enda mer neopren på hode og hender. Det vil si vi bytter til hele hetter og tykkere neoprenhansker. Petter har et skikkelig pågangsmot og blir med. Men nå går han rundt to ganger straks han begir seg utenfor le av øya, og han velger å ta en pause på øya og fotografere litt isteden. Vi tre padler utover i motvind for å nå de fristende bølgene på grunna. Det er veldig slitsomt og det går i sneglefart forover. Stiv kuling er nok den høyeste vindstyrken en kan forvente å tilbakelegge litt distanse i med motvind. Er det mer enn dette tror jeg det bare er strategisk bruk av holmer og skjær samt ferging som gjelder (eddiehopping). Dette testet vi på tilbaketuren.

Jeg må svømme

Det er så tungt å padle mot vinden at jeg er helt pumpa. Jeg får noen surfeturer sånn at jeg må padle tilbake mot vinden flere ganger. På den siste surfeturen rekker jeg ikke å snu båten helt og starter litt på skrå. Jeg prøver å rette opp med det er for sent. Båten legger seg på tvers, jeg prøver å støtte i det hvite skummet, men går ikke lavt nok og går rundt. Jeg plundrer litt med luft i drakta og kneet har løsner fra den ene knestøtta. Jeg er i tillegg ganske andpusten etter motvindspadlingen så det blir litt kaving og surr. Kneet får jeg ikke på plass og til slutt presser jeg kneet mot trekket så det løsner og badingen er et faktum. Det er deilig å ta en liten pust på ryggen i vannet. Jeg sikrer åra med cowtailen på vesten og tar et lite overblikk over situasjonen. Jeg ligger fortsatt i bølgesonen, så jeg blir løftet litt opp og ned. Einar ligger et stykke unna og følger med på hva som skjer. Trond har padlet inn til rasteplassen igjen på grunn av lekkasje i båten. Det viser seg etterpå at han hadde en sprekk under cocpitkanten. Jeg prøver først en reentryrulle, men er for andpusten til å få lirket beina inn i båten med hodet under vann. Derfor satser jeg heller på en cowboyinngang. Nå har jeg sjansen til å teste dette i praksis, under realistiske forhold. Jeg legger meg på ryggen med beina ut til sidene for å stabilisere og tømmer båten for vann. Deretter prøver jeg på cowboyinngangen. Den første mislykkes, men den andre går fint. Jeg har fått ut mesteparten av vannet, men det er fortsatt litt igjen, så jeg padler inn til de andre for å tømme ut resten. Einar ligger hele tiden i nærheten for å assistere hvis jeg skulle få problemer. Hadde ikke cowboyinngangen gått ville vi brukt kameratredning. Dette er en svært robust metode som det skal mye til at ikke fungerer hvis den utføres riktig. Et poeng en bare merker i skikkelige bølger er at redderen bør ligge opp mot vinden. Ellers ligger den kantrede båten og slår i redderen sin båt.

Ferging

Vi tar en liten pause på øya før vi setter kursen tilbake til Papperhavn igjen. Det er et veldig kort stykke tilbake, men vinden er fortsatt rundt 15 sm. For å komme oss mest mulig effektivt tilbake uten å miste høyde ferger vi tilbake. Vi legger oss med tuppen mot været med en liten vinkel slik at vi beveger oss sideveis over sundet. Det går fint uten flere redningsaksjoner og vi legger glade og fornøyde til i Papperhavn igjen.

Gruppesammensetning

Alle fikk prøvd seg litt og jeg tror også at alle lærte en god del. Ikke minst om sammensetning av grupper og forholdet mellom erfarne og ferske padlere. En godt påkledd nybegynner sammen med tre erfarne padlere går fint selv om det er 15sm og i vintersesongen. Hvis nybegynneren hadde mistet motet, kunne vi ha gjort en raskere retrett ved å ferge tilbake allerede etter første velt. Ved å padle rolig på skrå mot vinden samtidig som man egentlig beveger seg på skrå bakover. Det ville vært lettere i forhold til å padle med sjøen bakfra. Vi hadde også muligheten for å danne flåte og taue som en reserveløsning.

Kaldt vær

Ingen var kalde til tross for mye bading og en sprukken og vannfylt båt. Når en har padlet seg varm er det ikke noe problem med kaldt vann i ansiktet. Resten av kroppen bortsett fra hendene er inne i tørrdrakta. Vindsekken er et must på sånne turer. Uten den ville det ikke blitt så trivelig i lunsjen. Den er dessuten grei å ha hvis noen skulle bli kalde. For min egen del har jeg fått en masse realistisk trening med kameratreding og cowboyreding samt tømming av båten fra vannet. Begge disse redningene fungerer veldig bra under realistiske forhold.

Halvor Torgersen : 18. mars 2007, 16:40 : © qajaq.no