Tren opp god båtkontroll i bølgene. Foto: Thomas Pindard

Refleksjonsbølger kan lage god skvalpesjø. Hvordan blir kjempeskvalpen? Foto: Thomas Pindard

Foreløpig er passasjen fri i midten. Se opp for den 'syvende' bølge. Foto: Thomas Pindard

Sørg for sikring om du skal trene og ikke kan rulla. Kan du ikke rulla, kan du trene et sted hvor du blir skylt inn i stille vann, med sikring. Foto: Thomas Pindard

Øyvind lukter på havet. Her lå vi i samme posisjon og følte på hvordan bølgene var og hvordan strømmen tar mellom skjærene. Foto: Thomas Pindard

Hva er det som skiller det ene stedet fra det andre? Hvorfor styrer han unna et skjær, mens han går rett på et annet?

Det enkle svaret kan være at dette er hans hjemsteds lekegrind. Her ute kjenner han hvert skjær og hvordan de ser ut i forskjellige typer sjø. Kunnskapen har blitt overført fra en padler til den neste. De trygge områdene er plottet på både kartet og i hodet. Men hva skjer da om nye steder skal padles? Padle med kjentmann?

Det mer komplekse går på erfaring. Kanskje var Øyvind den første som padlet Bramskjærene på denne måten. Eller han har i hvert fall ikke hatt tilgang på andres råd og tips. For ham var det nybrotspadling. Det eneste som hjelper da er kunnskap om å lese havet. 

For å lære seg dette gjelder det ikke å sitte på hekken til padleren foran hele tiden. Kikk på havet rundt deg. Selv om kjentmann er med, lønner det seg å gjøre egne vurderinger og valg. Gjerne i samråd med kjentmann. Hva skjer og hvorfor skjer det?

Uerfarne padlere er gjerne utålmodige og braser inn i bølger for å leke seg. På havet finnes uttrykk som "den syvende bølge", "den niende bølge" og så videre. Dette gjenspeiler havets uforutsigbarhet hva angår bølgehøyde - og konsekvensen av dette der vi padler. Derfor opererer man med uttrykk som signifikant bølgehøyde når bølgehøyde skal oppgis.

Signifikant bølgehøyde er definert som middelverdien av den tredjedelen av bølgene som er høyest i en periode på 20minutter. Eksempel: Gitt 1000 bølger der 2/3 av bølgene er under 4m. De øvrige 333 (høyeste 1/3-del) fordeler seg slik: 1 på 8m, 10 på 7m, 50 på 6m, 100 på 5m og 172 på 4m. Signifikant bølgeh.: (1x8 + 10x7 + 50x6 + 100x5 + 172x4) : 333 = 4.7m
Kilde: Metrologisk institutt. (Met.no)

Med andre ord bør man ha et spenn på i alle fall 20 minutter for å få et rimelig bilde av den høyeste bølgen i et område. I en padlers hverdag er egentlig signifikant bølgehøyde uinteressant. Det holder med en stor bølge (den høyeste) for å ødelegge kajakken på et skjær, eller enda verre, ødelegge helsa.

Skal vi så sitte bak hvert skjær i minst 20 minutter før vi beveger oss inn, da? Selvsagt gjør vi ikke det. Padleturen er som regel lenger enn 20 minutter. Bruk tiden under transport til å se rundt deg. Når du da kommer til et skjær har du kanskje allerede 2-3 timers observering når du tar avgjørelsen på om området bør padles i dag, eller ikke.

Akkurat når du ankommer skjæret kan det komme noen sett med små bølger, bruk erfaringen din til å forestille deg hvordan dette ser ut når den store bølgen kommer - den kommer! Selv har jeg padlet mellom skjær når det er forholdsvis rolig, for å se en to meter høy brytende bølge rase over minutter etterpå. Dette handler om timing. Har du ikke denne erfaringen bør du ikke padle, ikke gjett deg frem til svarene.

Egenferdighet spiller også inn. Ofte må man være rask. Går du rundt og svømmer av og til, bør du kanskje trene i mindre bølger først.

Å lese havet tar tid, og det finnes ingen snarveier. Padler du først på havet, så er du kanskje mye på havet. Denne tiden kan også benyttes til å studere bølgene og finne et mønster.

Thomas Pindard : 16. august 2007, 18:39 : © qajaq.no