Jentene koser seg på tur. Foto: Thomas Pindard

En gruppe har samling. Foto: Thomas Pindard

Rulla trenes. Veldig bra å holde kun med en hånd, da merker en fort om en gjør noe feil. Foto: Thomas Pindard

Mye vann som skal ut igjen. Foto: Thomas Pindard

To padlere prøver å krysse leia. Ikke alle viser like mye hensyn. Inntil videre får vi padlere passe på oss selv så godt vi kan. Må du krysse, så gjør det fort. Foto: Thomas Pindard

I varmen er det viktig med solkrem, hatt og masse vann. Foto: Thomas Pindard

Vi må pent ta turen opp igjen til parkeringsplassen og finne en liten lysning i skogen der. Denne helgen har over 200 havpadlere funnet veien til Storesand, og da blir det fullt.

Fredrikstad Kajakklubb har sammen med NPF dratt i gang nok en havsamling som når nye høyder. Ildsjelene fra Fredrikstad gjør en fantastisk jobb. Arrangementet sklir så smertefritt at det ser lett ut, men mye hard jobbing og god planlegging ligger bak. På programmet har klubben lagt nattpadling fredag kveld, resten av helga går turene til blant annet Torbjørnsskjær, Tisler, Føyholmen, Lauer, Herføl og Akerøy. Inni dette ligger fotosafari for dem som vil kombinere padling med fotografering - nok å velge imellom. I tillegg har 40 deltakere funnet veien til NPFs to nybegynnerkurs, teknikkurs og aktivitetslederkurs.

Vi som kom sent finner frem grillmaten og går ned mot stranden og fellesgrillene som er satt opp. Grillene er fremdeles varme og pølsene gjør seg klare. Idet vi hugger inn, mens mørket for alvor senker seg, utspiller en fantastisk skue seg ute i havet. Rundt en holme kommer noen padlere med lanterner og hodelykter. Bak dem følger flere, til et tyvetalls padlere siger innover. Lysene glitrer og glimrer i vannet denne varme sommernatten. Vanligvis får jeg en uimotståelig trang til å være med når jeg ser morsom aktivitet. Denne gangen er jeg mer enn tilfreds med å se det hele fra denne avstanden.

Fornøyde padlere snakker om de seneste opplevelsene på nattpadlingen. Vi spiser, lytter og bidrar med andre historier. Kjente fra fjern og nær dukker opp. Til slutt må vi bare legge oss om vi ikke skal være for trøtte neste dag.

Et glovarmt telt sørger for en heit start på dagen. Jeg må drikke mye vann for ikke å dehydrere, og mer må det drikkes utover dagen. Jeg har lovet Dag egg og bacon til frokost, men klarer ikke få i stand noe mer enn et par egg før han haster av gårde for å holde kurs. Selv har jeg fri og skal kose meg sammen med Anne denne helgen.

Vi tar det med ro. Lunter rundt og kikker på hva forhandlerne har med. Så bærer det i kajakken og ut mot Lauer. Det er en del båter ute denne dagen også, men vi kommer oss over leden som går inn mot Homlungen fyr, og videre mot Sverige og Strømstad. Vi padler forbi entusiastiske fjes på guidete turer og kurs. Det padles og øves. Vanntemperaturen er veldig bra. Mange benytter sjansen til å øve masse i vannet. Eller de gjør det for å kjøle seg ned.

Dagen går i sola, og vi vender tilbake. Igjen møter vi horder av padlere. Litt mer slitne nå, men fornøyde. Vi nyter solnedgangen og griller. Folk har trukket ned mot stranden der grillene står og stemningen er høy. Det holdes et innlegg om en ny nasjonalpark som er planlagt i Hvalers skjærgård. Godt å få litt input på den siden også. Viktig å ta vare på det flotte naturlandskapet vi padler i.

Neste dag legger vi i vei igjen. Linda henger seg på Anne og meg. Vi spiser en lang og god frokost med egg og bacon som skal holde en stund. Så drar vi ned i sekretariatet og spiser is og koser oss. Der sitter noen pratesjuke padlere, så litt skrøner blir det før vi legger ut.
Denne søndagen er det enda flere båter i leia enn dagen før. Vi legger oss i samlet flokk og padler. Ikke alle sakker av farten, så vi padler på for å komme oss over. Før vi starter kikker vi på to padlere som
blir forbikjørt litt for nær. Best å være forsiktig.

Vi kommer oss trygt ut til Lauer igjen. På denne runda blir det mye bading, utrolig deilig å ta det helt fullstendig med ro. Rundt hver holme svømmer andemødre med ungene etter seg. I ny og ne går en Tjell amok med den karakteristiske lyden om vi skulle komme for nær avkommet, som vi for øvrig aldri ser. Uansett er det bare å bøye av, kanskje vi da får et blikk av avkommet? Lenger ute står skarven og tørker fjærene sine etter et dykk etter mat.

På vei tilbake reflekterer jeg over alle disse menneskene som har funnet veien til Storesand med havkajakken sin - absolutt alle er hyggelige. Selv har jeg vært i miljøet i veldig mange år, andre som kommer inn senere i livet uttrykker stor glede av å ta del. Eneste beklagelse er over at de ikke har funnet dette flotte miljøet før.

Thomas Pindard : 12. juni 2007, 22:10 : © qajaq.no