artikler : Turopplevelser
Paddling 'the Magic Islands'

Mens vannet ramla ned fra himmelen i størrelse oljefat i de sørlige deler av Norge var vi syv stykker som fant lykken på en helt annen kant av det langstrakte landet vårt.
Av Dan Kristensen

Ed Webster har kalt sin klatrefører for Lofoten for "Climbing in the Magic Islands". Det er ikke mindre magisk når man padler.

Hele denne turen startet ironisk nok med en utfordring fra Harald Rishovd på NPF forumet om at jeg burde prøve et kurs gjennom NPF. På Malmøya møtte jeg Rune fra Vinje og senere på Hvaler møttes vi igjen på kurs. Da var også hans bedre halvdel, Margit med.

Over en øl på Skjærhalden havnet samtalen over på ferieplaner og det viste seg at både dem og jeg hadde planer om at Lofoten skulle beseires denne sommeren.

En drøy måned senere skal vi møtes på Kalle i Lofoten. Gjennom media og kjente hører vi at det regner verre enn verst i sør. Det eneste væten vi merker på landjorda er svetten som formelig renner som en liten Numedalslåg nedover kroppen da sola treffer teltet klokka 05 denne fredags morgenen. Det er uutholdelig. Redningen blir å forlate teltet og heller legge seg rundt bilen som skaper litt skygge.

Min samboer Maria, Eileen og jeg kom ut kvelden i forveien. Rune og Margit som har vært i Lofoten ei lita uke allerede fikk et forfriskende tilbud om dusj, vin og klesvask og overnattet i Kabelvåg hos bekjente. De kommer til Kalle og vi spiser frokost i solsteika.

Jo lenger nord man kommer dess større blir tidevannsforskjellen. Det får armene våre smertelig merke når vi må bære kajakkene 200 - 300 meter for å komme til vannkanten.

Vanntempen minner mer om syden enn om arktiske nordnorske forhold, men en svalende bris kjøler oss når vi padler utover mot Henningsvær.

Henningsvær er et lite men svært sjarmerende fiskevær som ligger fordelt på noen øyer på vestsida av Austvågøy. Det er faktisk så fint der at selv ikke horder av tyske turbussturister tette som makrellstimer klarer å ødelegge idyllen over en lunsj på en benk på kaia.

Vi unner oss en is før vi pakker oss i kajakkene og padler tilbake mot Kalle. Både Rune, Margit og Eileen har forholdsvis nyinnkjøpte kajakker til turen. Fint med en tur i rolige omgivelser for å få justert og fiksa på småting før vi legger ut på lengre turer.

Førstereisende til Lofoten anbefales for øvrig ikke å legge ut i mye sjø de første dagene. Inntrykkene av den fantastiske og spesielle naturen er nemlig så voldsomme at større bølger enn 30cm utgjør en seriøs drukningsfare da man bare sitter med kjeften vidåpen og måper store deler av tida. For øvrig består Lofoten øyene av fire store øyer som starter i nord ved Vesterålen og strekker seg sørvest som et belte, og ender ved Å i Lofoten. I tillegg har man Værøy og Røst som ligger mer isolert til ytterst, men det går ferge dit.

På fredags kvelden kommer Leif Roger og Gaute. To kamerater fra Harstad som jeg tidligere har hatt flotte turopplevelser med. Dem var begge kjappe med å sluke agnet da jeg kasta ut et forslag om at dem skulle få lånt seg kajakker og være med å padle i Lofoten. Rundt benken på Kalle ble det bretta ut kart, lest fra bøker, fortært en del "brunt" og blitt litt kjent med hverandre. Den gode følelsen for resten av uka kommer svært fort når jeg merker at kjemien i gruppa er knallgod fra første minutt.

Vi ønsker å pakke kajakkene for en tur på 3-4 dager og valgte etter tips å starte i Borgvær området på nordsida av Vestvågøy. Vi klarte selvsagt ikke komme oss av gårde før litt utpå dagen så vi padla noen kilometer mellom masse små øyer, holmer og skjær før vi fant en grei leirplass. Spiste litt mat og tømte kajakkene før vi tok oss en kveldstur ut til Borgvær. Vi ønsket oss litt utfordringer, men med trygge retrettmuligheter da padleerfaringene i gruppa var svært ulike. Borgvær ligger et par kilometer utenfor Nesjeøyene, men forholdsvis skjermet, men vi hørte drønnet fra bølgene som slo mot utsida av øyene. På utsida av Borgværøyene var vanntemperaturen arktisk, så det ble litt forsiktig lek for et par av oss i noen bølger før vi med vinden i ryggen padla tilbake mot leirplassen.

I varmere vann lekte vi oss og trente på redningsteknikker, rulle og støttetak. Leif og Gaute gikk av med entusiastprisen da de i løpet av den timen vi holdt på oppholdt seg ca 90 % av tida i eller under vann. Leif fant ut at det bare ble krøll å prøve å rulle med åre så han kasta den og prøvde på håndrulle i stedet. Imponerende nok klarte han det nesten i en Hasle Expedition.

Margit og Rune som hadde middagstjeneste første dagen serverte en fantastisk Toro pølsegryte, med gulrøtter, potetmos, tortilla chips og kald øl før vi tok kvelden.

Neste dag byr på større padlemessige utfordringer da planen er å bruke de neste par dagene på å padle rundt ei halvøy som jeg ikke klarer å finne noen navn på. Været er selvsagt sol fra skyfri blå himmel, med en deilig forfriskende bris. Vi møter dønningene fra storhavet etter et par kilometer men føler oss trygge der vi padler oss frem mellom øyer og holmer, med noen mindre kryssinger her og der. Bølgene bryter over et skjær et par hundre meter unna. Krefter jeg ikke rår over tvinger meg bort til skjæret for å prøve å surfe litt. Det blir et deilig bølgeritt supplert med et par rungende hyl.

Rundt Sandøya blir bølgene litt hardere og vi velger å gå i land på en fantastisk hvit sandstrand for å ta på oss våtdrakter og jakker da vanntemperaturen er langt under badetemperatur der havet kommer inn. Turen videre går på utsida uskjermet og vi er veldig spente på hvordan forholdene er videre. Ute på tuppen møter vi ganske harde forhold. Vi ligger bak ei lita øy og studerer litt. Jeg går ut rundt øya og merker fort at dette er ikke forhold som vi vil mestre tilfredsstillende. Det blir i stedet retur til den nydelige stranda.

Vi laster ut utstyret og setter oss på et berg og titter på havet. Bare et par hundre meter fra stranda ser vi at det jevnlig bryter bølger ved et skjær. Leif, Rune og jeg drar ut for å leke litt. Titt og ofte kommer det 3-4 bølger på rad valsende innover som reiser seg halvannen meter over en grunne rett bak skjæret. Her opplever i hvert fall jeg mine heftigste bølgeritt. Vi har det rett og slett fantastisk morsomt. Faktisk så morsomt at etter en halvtime kommer Margit også ut og sier at hun klarte ikke å sitte på stranda å høre på gledeshylene våre der ute.

Kvelden byr på ris og bacon med en mektig saus, før det ble kos i kveldssola og en liten fisketur hvor vi tok et par småseier som ble behørig kokt og spist rundt midnatt.

Rune og Margit prøver tydeligvis å få gode rabatter hos Valley forhandlere når de rigger innerteltet opp på stranda ved hjelp av et par steiner og 2 kajakker. Prosjektet blir godt dokumentert med bilder.

Surfinga på skjæret har gitt mersmak så neste dag padler vi tilbake til bilene og kjører til Unstad for å se på den berykta surfespotten der. Det ble en gedigen skuffelse da det viste seg at det ikke var den riktige plassen å være på i daværende vær. En betuttet svensk brettsurfer forteller at de har ligget på surfecampen i en uke uten å ha forhold å surfe i.

Etter en ny runde med kart over panseret på bilen så blir det besluttet at neste destinasjon blir Trollfjorden. Vi stopper i Svolvær og shopper og spiser pizza på Anker Brygge (pizzaen var rævva der og anbefales ikke!). Kjører forbi Fiskebøl til Raftsundet og finner en leirplass på en liten odde vis a versa Trollfjorden som ligger skjult bak Ulvøya og bygger opp spenninga for hva vi får se neste dag.

Fisket i Raftsundet er formidabelt og vi drar inn en masse småsei og makrell. Leif monterer fluestanga og får utpå natta en sjørøye. Et lite høydepunkt er da Hurtigruta "Trollfjord" går forbi sent på kvelden. Vi innser at vi denne kvelden ble linselus for hundrevis av cruiseturister da det blinker i blitz fra båten og inn mot der vi sitter og griller nyfanga fisk.

Tirsdagen byr på litt lettskyet vær, men fine padleforhold når vi krysser raftsundet og padler mot den trange åpninga av Trollfjorden. Utrolig at Hurtigruta klarer å manøvrere seg inn i fjorden som består av loddrette fjellvegger i massiv granitt ytterst og litt mer skogkledde fjellsider inne i fjorden. Vi kommer over en "dusj" langs bergveggen og flere benytter seg av muligheten til en overkroppsvask i ferskvann. "Det var ikke veldig varmt det vannet" klinger det på Vinje-dialekt når rune padler under for å bli kvitt litt svettlukt..

Noen kilometer fra Trollfjorden ligger tettstedet Digermulen. Der er det en butikk og vi fikk akutt behov for softis. Vi ankommer Digermulen 17:26 for å se at butikken stengte 26 minutter tidligere. Det ble ikke softis, men pasta, bogskinke og klappekaker stekt i panna. Maten er nesten fortært når regnet også kommer til Nord-Norge. Men vi kan vel ikke forvente at vi skal ha sol og blå himmel hele tida.

Leif og Gaute forlater oss på kvelden, mens Maria, Eileen og jeg drar hjem neste dag. Margit og Rune skulle utover Lofoten igjen før de skulle ta ferga fra Å til Bodø før de starta på den lange turen sørover til Vinje igjen.

Jeg må takke mine fantastiske turvenner for en uforglemmelig tur til "The Magic Islands" og håper at vi også en annen gang kan møtes for å dra på tur.

Til dere andre så byr hele Lofoten på fantastiske padleopplevelser med alt fra trange fjorder og sund med sterke strømmer til massive majestetiske fjell, øyer og skjær ut i storhavet. Lyse netter og en midnattssol jeg kommer til å savne når sommerferien er over og jeg igjen skal sørover for å starte på jobb.

Dan Kristensen : 17. juli 2007, 22:30 : © qajaq.no

 
 
Våre sponsorer
ad
ad
ad
ad
ad
ad
ad
ad
ad
 

forside | nyheter | artikler | teknikk | forum | lenker | om qajaq.no
Kopiering av materiale fra Qajaq.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale | © 2006 Qajaq.no