Det er godt løft i baugen for at båten skal gå godt i sjøen. Foto: Thomas Pindard

Cowboy er ikke så enkelt i sjø når man er litt sliten og i en syltynn kajakk. Foto: Thomas Pindard

Thomas tar en 'Derek sving'. Til tross for at surfskien er slank og føles vinglete, er det mulig å få kontroll med litt trening. Foto: Øyvind Rishovd

Ingen cockpit i vanlig forstand. Setet er støpt inn i kajakken og bena støttes mot pedaler til roret. Vannet oppi er ballast når en sitter stille, og gikk ut når man fikk kajakken opp i fart. Da hørtes en surklelyd og padleren vet at man er nær nirvana. Foto: Thomas Pindard

Et lite puff fra en bølge, og surfen er et faktum. Foto: Thomas Pindard

Støttetaket må settes raskt. Foto: Thomas Pindard

Thomas får god surf innimellom skjærene. Et knallhardt hengetak redder mange tusen kroner. Foto: Jostein Tvedten

- en av de raskeste og ustøeste surfskiene på markedet med 45 cm bredde og 6,42 m lengde. Ble vi våte?

Surfskis
Surfskis er gjennom mange år perfeksjonert i Australia, Sør-Afrika, den amerikanske vestkysten og Hawaii. Kajakkene kan deles inn i tre. De lange og ranke kajakkene til havrace over åpne strekninger, de kortere og bredere utgavene som brukes av livreddere på store badestrender, og rene "surfebrett" for kajakksurfing i store brytende bølger inn mot stranden. Alle typene har det til felles at padleren ikke sitter med føttene under dekk som i en tradisjonell kajakk, men stedet sitter i en sittebrønn på dekk med plass til baken i den ene delen og sparkebrett/pedaler i den andre.

A need for speed
Denne artikkelen handler om havracerne og vår opplevelse av å padle en av "værstingene". Typiske mål er drøye 6,4 m lengde og kun 41 - 45 cm bredde. Undervannsskrogene likner på moderne racerkajakker, men større volum i baugen gjør at "skia" går bedre i store bølger og ikke så lett graver seg ned på bratt surf. Roret styres med pedaler og det er også festet en fotreim ved pedalene. Denne brukes både for å trekke hofta fram for et effektivt fremdriftstak og for å hjelpe padleren å stabilisere kajakken med føttene (viktig).

20 knop
De lange løpene langs kysten av Sør-Afrika eller Australia, eller mellom øyene på Hawaii er ofte preget av til dels store havdønninger, og løpene snus ofte med vinden for å få mest mulig medvind og dermed bølgene i ryggen. De beste padlerne er mestere i å utnytte disse forholdene. Det fortelles f. eks at surfskilegenden Oscar Chalupski flere ganger har surfet store stillehavsdønninger med hastighet opp mot 18 - 20 knop (33 - 37 km/t) i mer enn et minutt av gangen!

Surfskis i Norge
Havracere i form av surfskis er forholdsvis nye her hjemme. Butikken Aktiv Fritid i Sandvika tok hjem noen amerikanske Futura surfskis for en del år siden, uten at padlenorge reagerte veldig. Samme butikk fører nå de ulike V10 fra Epic, mens Ut i Naturen i Stavanger fører sørafrikanske Custom Kayaks. Det skiller ikke så veldig mye på disse, og begge produsentene har ulike modeller etter ferdighetsnivå og fysisk størrelse på padleren.

Vi - havets mestere?
Jeg har dessverre den ofte litt lite heldige egenskapen at jeg tror at jeg padler like godt som for 25 år siden - noe jeg ikke gjør. Takket derfor selvfølgelig gladelig ja til å ta første etappe med surfskia ut fra Nevlunghavn i retning kystfortet og de ytre skjæra - og fikk nok en gang raskt erfare at hovmod står for fall.

Noen få meter ut fra stranda begynte jeg å få bange anelser, kajakken var rett og slett j.lig ustø i de krappe vindbølgene som kom allesteds fra. En solid mengde lave og høye støttetak klarte imidlertid å holde meg flytende til vi var rett ut for det gamle kystfortet like forbi den populære stranda på Oddane Sand. Etter en jublende surf i retning Mølen (bølgene kom østfra for en gangs skyld), skulle kajakken snus - og vips så lå den en smule bråkjekke men dessverre ikke lenger fullt så unge Rishovd i vannet ved siden av kajakken.

Litt motstrebende må jeg innrømme at det var greit å ha kajakken til Jostein til å støtte meg på når jeg klatret om bord igjen, særlig når både Øyvind, Thomas og Jostein spratt ombord med cowboyentring uten hjelp fra andre som de aldri skulle gjort annet. Jeg skyldte på tykk vest med alt flytestoffet like under brystkassa, og så i mitt stille sinn for meg en uendelig mengde cowboyentringer i ustøe kajakker i det skjulte.

Surfer som å få et spark i baken
På vei utover mot Oddaneskjæra kom det en stor slepebåt i full fart ut fra havna. Jeg regnet med at den kom til å passere bak meg og padlet på. Den kom imidlertid fort nærmere, og det så ikke ut som om skipperen hadde tenkt å roe ned farten selv om han så en skjelvende ustø padler like foran seg. Jeg dro på det jeg turte, men det var ikke mye bedre å få bølgene hans bakfra heller. Med dønninger på halvmetern, like høye og veldig forvirrede vindbølger og ikke minst store båtbølger på en gang, skal jeg love at den berømte tunga ble holdt rett i munnen. Men, jeg klarte det uten å velte!

Innimellom fikk jeg til noen surfer, og da kommer kajakken virkelig til sin rett. En god surf oppleves omtrent som å få et spark i ryggen (vel, nesten da.), rett og slett helt rått. Når forholdene bak Oddaneskjæra ble roligere, klarte jeg faktisk både å padle og å planlegge å skaffe meg en slik kajakk en gang i fremtiden samtidig.

Thomas, Øyvind og Jostein
Nå var det (endelig) tid for båtbytte, og jeg må bare ærlig innrømme at jeg slappet av og nøt en aldri så liten dose skadefryd da jeg så at jeg ikke var alene om å synes at kajakken var ustabil der jeg slappet av i Explorer`n til Thomas. Han sleit til å begynne med, Øyvind var også en tur i vannet og Jostein fortalte med innlevelse om sine første skjelvende åretak i kajakken noen dager tidligere. Gutta tok imidlertid "skia" fort, noe som raskt førte til jubel og moro.

Tilbake på stranda i Nevlunghavn var Thomas omtrent ikke til å få ut av kajakken igjen, og alle ble vi veldig fornøyde da en veldig koselig forbipasserende havpadler med Inuk og vingåre - og en tydelig appetitt på raske kajakker - ikke klarte mer enn et par padletak før han veltet (ikke for å hovere, men dere kjenner den gode følelse av å klare noe som andre ikke klarer, ikke sant?).

Surfskis og andre havracere
Fart er morsomt, særlig i bølger og absolutt på surf. Raske havkajakker som Epic 18X, NDK Greenlander Race, Kajaksport Viviane, Seda Glider, noen av Nelo- og Cobolt-modellene, CD Stratus osv er alle morsomme, men kan allikevel ikke måle seg med spesialiserte surfskis som Custom Kayaks Icon og Epic V10 eller i form av havracerkajakker som Ruahine Ocean-X, Valley Rapier 20 eller liknende. Fartspotensialet på råtassene er helt ekstremt, og sjøegenskapene er det bare dine egne ferdigheter og balanse som avgjør.

Noen ord om havracere og sikkerhet
Surfskis er - med litt trening, for noen mer enn for andre - lette å entre fra vannet med cowboyentring. Raske havracere av kajakktype kan på sin side ofte rulles, men er vanskeligere å entre med cowboyentring, muligens ville dette være best med årepose. Hva som er best vet jeg ikke. Øyvind, Thomas og jeg har alle tre fått fryktelig lyst på surfski eller havracerkajakk - tipper det blir noen testturer med tilgjengelige kajakker i løpet av høsten.

Konkurransen Port Elizabeth til East London Surf Ski Challenge

http://www.youtube.com/watch?v=iGiImsTwydo&mode=related&search=

Harald Rishovd : 1. august 2007, 21:33 : © qajaq.no