Dette sundet ser uskyldig nok ut. Det er et par kilometer langt og går i nord/sør retning. Vind fra nord med venturieffekt og strøm gjorde turen veldig tung. Foto: Thomas Pindard

En stor bølge akkurat her og vesentlig mindre rundt må bety grunt vann. Her er det ikke veldig dypt. Bramskjærene ved Nevlunghavn. Foto: Thomas Pindard

Moro med refleksjonsbølger der berget går rett ned i havet, men se opp for huler og sprekker. Her stopper ikke vannmassene, men går videre innover. Huler er hakket vassere enn sprekker i og med at man kan deise i taket. Runde på vestlandet. Foto: Dag Roland

Relativt små bølger på havet utenfor Malmøya, Larvik. Mellom steinene satt gutta plutsetlig med vann godt over øra. Foto: Thomas Pindard

Nesten havblikk på Bulandet, men dønningene er der. Mellom steinene slo det flere meter opp. Legg merke til berget her. veldig skarpt, og kan lett ødelegge både utstyr og deg. Foto: Thomas Pindard

På hvaler er fjellet fint og rundt og flott å trene på. Skulle man bli skyldt bortover er det rimelig greit. Foto: Thomas Pindard

Kombinasjonen strøm og skjær ved kystlinjen kan være både spennende og utfordrende. Spennende hvis man er ute for å leke seg. Bråttpadling - rockhopping for dem som har vært i Storbritannia og padlet - er etter hvert blitt kjent som en morsom avart av havpadling her til lands. Selv om leken kan betegnes som en avart, er den samme kunnskapen essensiell ved landinger på tur. Det er ikke alltid man kan velge landingene sine, og da er det bra å ha erfaring med havet i brenningene for å komme seg i land. Gjerne med fullastet kajakk.

Jeg skal ikke komme med en komplett liste over alle mulige forhold som kan gjøre hva med kajakken din til enhver tid. Men heller peke på noen generelle punkter, så må man ut å øve. I artikkelen 'Lukt på bølgene' skrev jeg om den 'syvende bølge', og hvordan man må bruke tid med havet for å søke forståelse for hva som skjer. Når kommer den store bølgen? For det er et 'når' og ikke 'hvis' spørsmål; den kommer helt sikkert.

Når man etter hvert har fått en føling med hvordan bølgene slår, kan man begynne å se på topografien for å se hvordan bølgene blir når de kommer over fjellet og stein. En forskjell alle har sett og er kjent med er de flotte bølgene som kan gå innover sandstrender ettersom bølgene bygger seg opp etter hvert som det blir grunnere. De flotteste er kjent land og strand rundt for de fantastiske surfebølgene som oppstår. Andre steder går bølgene i fjellet og er lite fristende å prøve seg i. De fleste steder er en mellomting.

Ofte kan det være veldig moro å leke seg i refleksjonssjøen som oppstår der fjellet går loddrett ned i havet. Bølgene kan være flere meter høye, men man blir ikke slengt i veggen fordi vannmassene stopper opp. Men pass opp for sprekker og viker som går lenger inn. Der er det ikke refleksjonssjø, men snarere sterk strøm innover som kan være i overkant moro eller direkte farlig.

Budskapet her er at snarere enn å bare sitte å se på vannets bevegelser, kan det lønne seg å se på topografien i tillegg. I en større skala lønner det seg å sjekke sjøkartet og dybder før man begir seg ut på tur i ukjente farvann. Et godt eksempel er Rakkebåene utenfor Stavern. De kan være veldig morsomme å oppleve i kajakk ved rett bølger, men i større sjø går jeg godt utenfor. Husk at grunner du ikke ser i to meter bølger raskt kan gjøre seg gjeldende i fire meter bølger.

I det store bildet oppstår strøm i havflata når vinden drar med seg vannet og setter det i bevegelse. Så blir retningen påvirket av landmasser og jordrotasjonens avbøyende effekt. For oss som padler er det interessant å se på landmassene i vårt nærmiljø langs kysten. Kartet kan også her gi nyttig informasjon. Når vinden blåser gjennom et sund blir den sterkere på det smaleste. Dette kalles venturieffekten. Dette gjelder også for strømmen, der det er smalt er strømmen sterkere. Kjører man Atlanterhavsveien på vestlandet kan man flere steder se helt tydelige strømskiller i sundene. Noen steder kan strømmen bli så sterk at man ikke kan padle mot den, da må man planlegge seg ut av en situasjon ved å samle inn vær- og strømdata for å planlegge dagen. Husk at også tidevann spiller inn, selv om den ikke alltid utgjør all verdens i Norge. Reiser du til andre land og padler må du alltid sjekke tidevansstabeller. I Wales er det for eksempel ni meter mellom flo og fjære.

Tilbake bak holmen kan man også lese mye av vannets bevegelser om man vet hva man skal se etter. Det beste for å tilegne seg slik kunnskap er å melde seg på kurs. At dette er viktig fikk jeg senest erfare i sommerferien da Øyvind Rishovd og jeg padlet ved Bramskjærene utenfor Nevlunghavn. Vi satt og snuste på store bølger, bestemte oss for å padle gjennom et sund og raste mot fjellet begge to. Strømmen var enormt sterk og følelsen var som ved elvepadling. Dette var ikke tidevannsstrøm, men kun skapt av vinden og bølgene som kulminerte i en enorm venturieffekt.

For å bli god på dette må man sitte lenge å se på havet. Selv elsker jeg å sitte i vannkanten og se på havet etter lange padleøkter.

Thomas Pindard : 27. august 2007, 22:56 : © qajaq.no