Kjerkfjorden Foto: Allan Sande

Havet roer seg Foto: Lidun Hareide

Tørrfesk Foto: Lidun Hareide

Horseid 4 Foto: Lidun Hareide

Vi forlater lofotodden Foto: Einar Magnussen

Horseid 3 Foto: Einar Magnussen

Ramberg Foto: Lidun Hareide

Allak 3 Foto: Einar Magnussen

Midnattssol 1 Foto: Einar Magnussen

Lidun hilser Mosken Foto: Einar Magnussen

Stranda ved Mortsund Foto: Einar Magnussen

Pakking i Henningsvær Foto: Einar Magnussen

Lys Foto: Einar Magnussen

Henningsvær - Storøya
En lundefugl ønsker oss velkommen og jeg glemmer bilturen fra Bergen og to netter med lite søvn. Lyset her oppe gjør sin virkning. En havørn kretser over oss. Endelig underveis og helt fri.

Da jeg bodde i Tromsø var vi i Lofoten hver sommer for å klatre. Planen nå er å oppleve Lofoten fra havet, og hvis Njord vil, skal vi få padle det vakreste strekket fra Fuglehuk til Lofotodden ytterst på Moskenesøy. Vil været være med oss? Vil to uker holde? 

Grei fordeling
Lidun tok all maten og jeg ordnet med laminering av kart, info om strømforhold fra den Norske Los, VHF og ulik litteratur om Moskstraumen som vi aldri fikk lest før turen. Jann Engstad i Lofoten Aktiv er innom og hjelper oss med lokalkunnskap om strømmen. Jann er raus og gir oss det vi trenger for å skjønne hva informasjonen i Den Norske Los egentlig betyr for to små farkoster på havet. En god mann. Akkurat som han vil oss godt selv om han aldri er utydelig på hva vi bør unngå. Vi er godt forberedt, selv om ingen av oss har padlet 2 uker i strekk før. Vi vil heller padle en passe distanse hver dag, og så får tidevann og vær bestemme hvor vi drar.

Ustabilt vær
Ustabile værsystemer og to minusgrader om natta gjør at vi velger å padle sørover på innsiden av Vestvågøy og se an været. Midt ut i Henningsværstraumen opplever vi kraftig fallvind. Vinden stuper ned dalsøkk og pisker opp havet like brått som den forsvinner. Vi er rett utenfor Vestvågøy, slår opp teltet på Storøya og sover ut.

Storøya - Mortsund - Ramsvikbukta
Vi bryter leir og krysser fra Skokkelvikøyan mot en øygruppe nord for Stamsund. Etter hvert får vi fin surf sørover mot Stamsund. Det går helt greit å surfe med fulle kajakker. I Stamsund går vi inn på Skjærbrygga bar og restaurant, henger opp taueliner på klesstativet og spør pent om det er greit at vi spiser lunsj i tørrdrakta. Jenta bak disken svarer at: Selvsagt kan dere det!

Fantastisk mat
Jeg visste at når Lidun fikk ansvaret for maten ville det bli som en mellomting mellom en flytende Alex Sushi og Bagatelle. Å ligge værfast ville ikke by på problemer. Før eller siden ville det dukke opp Barbaresco og Parmesan. Og i tillegg sitter vi her i full rustning i Stamsund og spiser trollkrabbe til lunsj på en gourmetrestaurant. Det hadde ikke gått i Bestumkilen.

Fantastiske strender
De vakreste strendene i Lofoten er på Yttersida av Moskenesøy, der storhavet har fått forme landskapet fritt. Vi hadde hørt om en fin strand på innersida i nærheten av Mortsund, uten at vi helt visste hvor. Vi sjekker avstand på kartet og er begge enige om at det blir for langt før leir. Mot Mortsund opplever vi et vanvittig lys midt på natta. Vi finner ikke stranda eller noen bra plass å slå leir.

- Det finnes ikke fine strender på innersida, roper jeg, mens vi er i ferd med å gi opp. Jeg ringer en venninne i Narvik som visste om stranda ved Mortsund. Det er helt absurd å sitte midt ute i Vestfjorden å ringe opp en gjeng fulle jenter i Narvik for å finne eneste stranda i området? I Narvik vet ingen hvor stranda er og festen går videre. Vi gir opp og padler nesten helt inn til Gravdal før vi lander på en sandstrand rett under bilveien. Vi sovner momentant.

Ramsvikbukta - Nusfjord
Vi sløver til langt på dag og møter en bonde som har sett teltet i fjæra. Jeg fyrer opp sterk kaffe på Reactoren og Lidun tar fram årgangs-Rom. Bonden får sitte på kajakkene og kjenner seg snart som konge. Vi får hvalkjøtt og ferske egg med oss videre. På stigende flo padler vi ut sundet og finner snart den lille sandstranda på andre siden av Mortsund. Irrgrønt vann og buldresteiner rundt. Innersidas perle?

Oppdatert værvarsel fra redningsskøyta
Gleden er kort. I Ballstad får vi handlet litt og får oppdatert værvarsel fra redningsskøyta. Vinden skal gi seg noe. For første gang på turen ser det ut til at vi kan sette kurs mot yttersida av Moskenesøy. Vi må krysse Nappstraumen før vi når Nusfjord. Havet er stille ut til Grenvika fyr, vinden dreier litt mer på nord og det friskner til. Vi forlater de siste holmene, holder litt opp mot vinden over Nappstraumen før vi faller av og surfer ut straumen i urolig sjø. I Nusfjord rekker vi akkurat en Bacalao før kroa stenger.
Nå har vi rytmen. Sover om dagen, padler om natta når lyset er sterkt og vinden roer seg litt. Værmeldingen er bedre og vi får melding fra Jann at langtidsvarselet ser bedre ut.

Nusfjord - Napp - Myrland
I Nusfjord insisterte vi på utsjekk fra rorbua ved midnatt, siden vi kom natta før. Vi slumrer et par timer ekstra i tørrdrakta og forlater rorbua midt på natta klare for Nappstraumen. Frokosten tar vi i kajakken mellom noen klipper rett utenfor Nusfjord. Strømmen skal gå imot oss et par timer før den snur og hjelpe oss videre ut mot Napp.

Tidevannsstrøm i 4,5 knop
Tidevannsforskjellen i Lofoten er mellom 3 og 4 meter og vannmassene som presses inn og ut av Vestfjorden skaper sterk strøm i alle sund, sterkere enn det er mulig å padle hvis timingen er feil. Nappstraumen er enklest å padle tett langs land. Vi har startet litt for tidlig. Etter hvert går strømmen vår vei og vi timer perfekt i det trange sundet vest for Stabbneset der strømmen kan gjøre 4,5 knop.

Hard nordvest fra havet
Etter lunsj padler vi videre utover og får etter hvert en hard nordvest fra havet, som virker mot strømmen og skaper krappe bølger. Jeg hører ikke Lidun i vinden lenger, og ingen ønsker å snu. Det er for seint å ta på hjelmen her. For første gang på turen spør jeg ikke om hva hun mener og vi misforstår hverandre. Jeg skjønner ikke hvor Lidun peker med åra og vi setter kursen i medsurf mot en steinete strand ved Myrland. Landingen går greit, men det er små marginer. En liten feil, og mye kunne gått galt. Her vet jeg vi blir liggende en stund. Det blåser 10-12 ms fra nordvest, som er vindretningen vi ikke trenger langs yttersida av Moskenesøy. Vinden øker på utover kvelden. Vi sover med teltet åpent i midnattssol. Dag og natt er visket ut. Vi padler når vi kan og sover når vi er trøtte. 

Tomme for gass
- Hvor er dere? Myrland? Er der om 10 minutter! Jann fortsetter med å si at å lande på denne stranda ikke var bra, og tilbyr å frakte oss til Ramberg. Vi ber om litt vann og tar imot skyss. På Ramberg Camping får vi tørket alt og reparert litt på kajakkene. Vi er tomme for gass, men ingen selger gassbeholdere på Ramberg. Ole Jack, en fisker som driver campen gir oss alt han har av gass. Etter et herlig breiflabbmåltid sier han at vi bare kan ringe ham ute på feltet neste dag, hvis vi lurer på hvordan havet er på yttersida. Jeg blir glad i menneskene her. Vi lader opp og gjør oss klar til det mest eksponerte strekket.

Ramberg - Horseid
Folk hjelper oss å få kajakkene ut fra stranda. Været er bra, nå som vi trenger det mest. Sol og lite vind. Dette er bedre en karibiske strender! Vi padler utover og tar lunsj i Mulstøa, en liten frodig vik rett før vi runder Bergsneset og Fuglehuk. Og nå ser vi for første gang selve yttersida av Moskenesøy. Det er råere, mektigere og vakrere enn jeg har klart å forestille meg. Tusen meter høye fjell reiser seg rett fra havet med Grønland som nærmeste nabo. Imellom har storhavet meislet ut nydelige sandstrender. Kvalvika, Horseid, Bunes, Hermansdalen og enda flere mindre sandstrender sørover. En liten svakhet i granitten har sluppet skapende krefter løs for å gi le for padlere og folk som kommer fra havet. 

Irrgrønt og frodig, goldt og vilt
Landskapet er irrgrønt og frodig, samtidig som det er goldt og vilt. Folk forlot yttersida i 50-årene og det er få familier som har bodd her. Landing i surf med fullastet kajakk er vanskelig eller umulig over lange strekk og flere av strendene kan ha dumpende surf. De fleste er utsatt for vær og vind og det er få rømmingsveier langs yttersida av Moskenesøy.

Vi når Horseid og går i land på en magisk strand i rolig surf. Vannet er krystallklart og granittveggene bader i kveldssol. Vi spiser på kajakkene. For første gang er vi uenige om hvor teltet skal stå. Vi vil både ha utsikt mot havet, stranda, se midnattssola og fjellene. Vi telter på en liten gresslette over stranda.. Horseid med alt.
 
Horseid - Hell - Å
Jeg våkner av regnet og nordvesten som river i teltduken og innser at vi ligger værfast på Horseid. Barometeret viser solid høytrykk. Hva skjer? Utover kvelden gir vinden seg litt. Vi er uten dekning på mobil og VHF og lurer på hvor det ble av den sørøstlige vinden som var meldt for første gang på turen og som betyr godvær i Lofoten? Det var den som skulle skjerme oss under klippeveggene sørover mot Lofotodden.

Vi bestemmer oss for å padle når vinden løyer sent på kvelden, selv om jeg ikke har sovet på et døgn. Først padler vi vestover fra land til vi ser Værøy. Endelig får jeg kontakt med Bodø radio på VHFen, får fersk værmelding og en mobilsamtale til en kamerat i Bodø.

Møtes på Å i kveld
- Si til Jann at alt er vel. Møtes på Å i kveld! Værmeldingen er bare bra ut dagen og det er meldt økende nordvest opp mot 14 sekundmeter. Jeg merker for første gang at jeg er litt sjøsyk. Nordvesten har bygget opp dønninger fra havet mens vi lå værfaste på Horseid. Det hjelper å drikke litt cola og vi vet at vi bare må padle sørover uten for mange pauser nå. Jeg stapper et stykke tørrfisk i kjeften og padler på mot Lofotodden. Vi kommer nesten til Refsvika før Lidun må i land. I skyggen under Refsvikshula kjenner jeg at jeg fryser litt for første gang på turen.

Parmesan, Tunfisk og Oliven
Rundt Lofotodden padler vi inn i sola igjen og ser Mosken og Værøy i klart vær med en liten tåkestripe over øylandskapet. Dette er storslått. Vi padler inn for lunsj på Hell og venter to timer på at Moskstraumen skal snu. Mens andre havstrømmer roer seg i overgangen mellom flo og fjære, roer Moskstraumen seg omtrent midt mellom flo og fjære. På en god dag gjør straumen 6-7 knop. Vi slanger oss i gresset på Hell mens strømmen går for fullt. Parmesan, tunfisk, oliven og en mild havbris som gir god klestørk. Jeg tenker i mitt stille at her kan jeg godt være lenge. Men vi må videre.

Nordover mot Å
Etter en liten hvil padler vi ut i strømmen og runder Lofotodden. Først litt utover mot Mosken ute i havet for å ta farvel, så langsmed land og etter hvert nordover mot Å. Etter hvert går strømmen ut Vestfjorden mot oss.  Jeg blir litt sløv og padler for langt fra Lidun som holder seg langs land. For første gang på turen merker jeg at jeg er trøtt. For lite søvn, vann, mat og 30 nautiske mil etter 10 dager i strekk kjennes. Lidun vil i land for å pisse og jeg legger meg over dagluka hennes for å sove litt. Det går trått opp til Å hvor Allan skal møte oss for å padle et par dager til. Det er så vidt jeg får øye på Allan fra rorbua da han padler inn til Å. Han virker sterk og våken. Vi rekker en øl før jeg sovner.

Å - Reine - Bunesfjorden
For Lidun og meg er turen egentlig over. Resten er rolig padling. I Å møter vi en kajakk for første gang på turen. Etter lunsj i Reine med et utrolig tørrfiskmåltid ute i sola, møter vi hyttefolk i kajakk inne i Kjerkfjorden. Hvorfor har vi ikke møtt andre padlere underveis? Er det fordi vi stort sett har padlet om natta, eller padler ikke folk i Lofoten?

Innerst i Bunesfjorden leter vi etter teltplass. Vi får tilbud om seng av Viggo fra Vinstad og takker ja. Viggo bor her om sommeren og er på padletur med familien. Etter en kveldstur til Bunesstranda spretter vi en Barbaresco og tar fram Parmesan. Vi får servert hvalkjøtt og historiene sitter løst.

Bunesfjorden - Hermannsdalstinden - Reine
Dagen etter padler vi inn i bunnen av Forsfjorden for å gå på Hermannsdalstinden (1029 moh), som er høyeste fjellet på Moskenesøy. Inne ved Landego er det liten storm, og på yttersida av Lofoten står nordvesten mot Lofotveggen. Likevel er det bare lette vindkast på toppen av Hermannsdalstinden da vi kryper over toppeggen. Vi skuer utover havet der vi kom fra og ser utover mot Mosken. Det er nesten nedtur å komme opp og se strekket vi har padlet. Mektige fjell, men det er likevel mye større å komme inn i dette landskapet fra havet og lande på surf i et lys som ikke finnes noe annet sted.

Telter utenfor Statoil
Siste natta binder vi kajakkene til brygga i Reine og telter utenfor Statoil. Vi har padlet 115 nautiske mil med en og en halv hviledag.  Eneste uhell er at vi mistet korken til vannposen og revnet en hempe i teltet. Njord har gitt oss akkurat det vinduet vi trengte for å gjennomføre turen rundt Moskenesøy. Vi har vært gode venner og hatt en bra tur. Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å dra hjem til jobben som venter.

Fest på Klatrekafeen i Henningsvær
Vi blir kjørt til Henningsvær og rekker festen på klatrekafeen til Nordnorsk Klatreskole. Dagen etter er jeg rusten. Jeg slenger kajakken på Hurtigruta i Svolvær og får haik til flyplassen, mens Lidun og Karen klatrer Gollum utenfor Henningsvær.
Fra flyet ser jeg Lofotveggen og Mosken og tenker at den vakreste linjen går videre fra Lofotodden til Mosken og helt ut til Værøy. Med strømmen. Og vi har fått svar: Lofoten må oppleves fra havet.

Mer info
Utleie av kajakk, kurs, symposium og guidede turer:
Lofoten Aktiv i Kabelvåg: http://www.lofoten-aktiv.no/ 

Bo, spise, slappe av, sjøsette fra flytebrygge:
Klatrekaféen i Henningsvær: http://www.nordnorskklatreskole.no/klatrekafeen.html 

Café med god Baccalao:
Henningsvær Lysstøperi: Gammelveien 2

Informasjon om Lofoten:
Turliv på Yttersia. Hav og himmel - og litt til: http://www.turliv.no

Informasjon om strøm og tidevann:
Den Norske Los bind 1 & 5

Einar Magnussen : 17. mars 2009, 22:03 : © qajaq.no