Foto: Thomas Pindard

Foto: Thomas Pindard

Hva er det som skiller det ene stedet fra det andre? Hvorfor styrer han unna ett skjær, mens han går rett på et annet? I en videre forstand kan man spørre seg om hvorfor erfarne padlere på langtur noen ganger velger å gå utaskjærs den ene dagen, for så å gå innaskjærs neste dag når bølgene er mindre?

I svaret på disse spørsmålene ligger mye av nøkkelen til trygg padling på havet. Fordi ulike momenter kommer inn i større eller mindre grad fra skjær til skjær og bølge til bølge, er det imidlertid vanskelig å etablere absolutte svar.

Derfor er Våttkortstigen til Norges Padleforbund (NPF) lagt opp etter oppdagende pedagogikk i et situasjonsbestemt rammeverk. Det betyr at deltakeren, på for eksempel grunnkurset, tas med på en padletur. Der vil hun, innenfor kursets vanskelighetsgrad, introduseres til utfordringer og problemer som deltakerne løser sammen. Oppgavene er av forskjellig karakter - noen ganger av teknisk art, andre ganger vurderes for eksempel en kryssing av ei båtlei før den eventuelt krysses.

Den oppdagende læringsformen er flott å benytte seg av siden det stiller krav til at deltakeren og gruppa i en situasjon selv må definere noen problemområder og tenke noen tanker rundt dem. Selvsagt under kyndig veiledning av kursleder. Situasjonene er reelle innenfor kursets rammer, slik at etter endt kurs vil deltakeren kjenne igjen situasjoner og mønstre, og dermed ha gode forutsetninger for å ta hensiktsmessige beslutninger i sin egen padling senere.

Momenter som spiller inn i ulike situasjoner kan være vind, strøm, topografi (langs kystlinjen og under vann), luft-/vanntemperatur, nedbør, bølgehøyde, egne forutsetninger eller gruppas forutsetninger. Det er kombinasjonen av disse faktorene som er interessant i den enkelte situasjonen.

For å lære seg å kjenne igjen situasjoner og handle deretter gjelder det med andre ord ikke å sitte på hekken til padleren foran hele tiden. Tenk selv, titt på havet rundt deg. Selv om kjentmann er med lønner det seg å gjøre egne vurderinger og valg. Men gjerne i samråd med kjentmann. Hva skjer? Hvorfor skjer det? Hvordan vil utviklingen være? Jeg skal her komme inn på noen mer generelle problemområder en havpadler kan støte på.

Uerfarne padlere er gjerne utålmodige og braser inn i bølger for å leke seg. På havet finnes uttrykk som "den syvende bølge", "den niende bølge" og så videre. Dette gjenspeiler havets uforutsigbarhet hva angår bølgehøyde - og konsekvensen av dette der vi padler. Derfor opererer man med uttrykk som signifikant bølgehøyde når bølgehøyde skal oppgis.

"Signifikant bølgehøyde er definert som middelverdien av den tredjedelen av bølgene som er høyest i en periode på 20 minutter." Kilde: Metrologisk institutt. (Met.no)

Med andre ord bør man ha et spenn på i alle fall 20 minutter for å få et rimelig bilde av den høyeste bølgen i et område. I en padlers hverdag er egentlig signifikant bølgehøyde uinteressant. Det holder med en stor bølge (den høyeste) for å ødelegge kajakken på et skjær, eller enda verre, ødelegge helsa.

Skal vi så sitte bak hvert skjær i minst 20 minutter før vi eventuelt beveger oss inn? Selvsagt gjør vi ikke det. Padleturen er som regel lenger enn 20 minutter. Bruk tiden under transport til å se deg rundt. Når du da kommer til et skjær eller en kryssing har du kanskje allerede 2-3 timers observering når du tar avgjørelsen på om området bør padles i dag, eller ikke.

Når man etter hvert har fått føling med bølgenes rytme, kan man begynne å se på topografien for å se hvordan bølgene blir når de kommer over fjell og stein. Noe alle har sett og er kjent med er de flotte bølgene som kan gå innover sandstrender ettersom bølgene bygger seg opp over stadig grunnere områder. De flotteste er kjent land og strand rundt for de fantastiske surfebølgene som oppstår. Andre steder går bølgene i fjellet og er lite fristende å prøve seg i. De fleste steder opplever man en mellomting.

Ofte kan det være veldig moro å leke seg i refleksjonssjøen som oppstår der fjellet går loddrett ned i havet. Bølgene kan være flere meter høye, men man blir ikke slengt i veggen fordi vannmassene stopper opp. Pass opp for sprekker og viker som går lenger inn. Der er det ikke refleksjonssjø, men snarere sterk strøm innover som kan være i overkant moro eller direkte farlig.

Budskapet her er at snarere enn bare å sitte og se på vannets bevegelser, kan det lønne seg å se på topografien i tillegg. I en større skala lønner det seg å sjekke sjøkartet og dybder før du begir deg ut på tur i ukjent farvann. Et godt eksempel er Rakkebåene utenfor Stavern. De kan være veldig morsomme å oppleve i kajakk ved rett type bølger, men i større sjø går jeg godt utenfor. Husk at grunner du ikke ser i en meter bølger raskt kan gjøre seg gjeldende i to meter bølger.

I det store bildet oppstår strøm i havflata når vinden drar med seg vannet og setter det i bevegelse. Så blir retningen påvirket av landmasser og jordrotasjonens avbøyende effekt. For oss som padler er det interessant å se på landmassene i vårt nærmiljø langs kysten. Kartet kan også her gi nyttig informasjon. Når vinden blåser gjennom et sund, blir den sterkere på det smaleste. Dette kalles venturieffekten. Det samme prinsippet gjelder for strømmen; der det er smalt er strømmen sterkere. Kjører man Atlanterhavsveien på Vestlandet, kan man flere steder se helt tydelige strømskiller i sundene. Noen steder kan strømmen bli så sterk at man ikke kan padle mot den, da må man planlegge seg ut av en situasjon ved å samle inn vær- og strømdata. Husk at også tidevannet spiller inn (tidevannstabeller finnes i lokalaviser og på internett), selv om det ikke alltid utgjør all verdens i Norge. Padler du i andre land må du alltid sjekke tidevannstabeller. I Wales er det for eksempel ni meter mellom flo og fjære.

Tilbake bak holmen kan man også lese mye av vannets bevegelser, om man vet hva man skal se etter. Hvilke krusninger og bobler gir hvilken effekt på kajakken? På en svømmer? Hvilke momenter ligger forut for det du ser? Hvilke momenter er det du ikke ser? Har du sett den høyeste bølgen i området?

En veldig fin vei mot å lære godt sjømannskap går via Våttkortstigen til NPF. Her er det tatt høyde for at fasiter sjelden finnes i et uforutsigbart miljø, det gjelder å gjenkjenne mønstre og hva som eventuelt gjør dem forskjellige.

For å få status som Sjøulk må man sitte lenge å se på havet. Selv elsker jeg å sitte i vannkanten og se på havet etter lange padleøkter.

God padling!

Thomas Pindard : 1. oktober 2009, 16:21 : © qajaq.no